Et greit utgangspunkt som svar på det spørsmålet er å fortelle hva Liljen ikke er. Liljen er ingen organisasjon, og skal aldri bli det, ut fra den

læresetning at alle organisasjoner før eller senere blir infiltrert av maktmennesker som vil bruke den til sine egne formål.

Liljen er en gruppe mennesker med felles bakgrunn og felles interesser som samarbeider for å nå Liljens mål på det personlige plan: Frihet fra

fortidens lenker. Et voksent menneske er et produkt av arv og miljø. Den genetiske arv er det lite å gjøre noe med. Årsaken til menneskelig lidelse

ligger i miljøpåvirkning, og gruppearbeidet består i å rette opp de mentale skader forårsaket av mer og mindre inkompetente omsorgspersoner og

traumer. Parallelt med det arbeidet drives det også rollespill som sosial trening på de forskjellige stier. Etter fire år går så eleven ut av Liljen for å

dyrke sin egen Lilje. Noen velger å bli lærer i sin egen gruppe, mens andre danner grupper for å samarbeide om Liljens politiske mål: Å skape en

verden hvor kjærlighet og fred hersker, eller som det også kan sies: Å manifestere Edgar Cayce`s visjon om ”The age of the Lily”.

Den tradisjonelle Liljen har ungdom som sin målgruppe. Den skal være et ankerfeste for ungdom i drift og sørge for at Liljens elever har en sunn

balanse mellom kjærlighet og vilje før de stifter familie.

I 1993 hadde jeg et kreativt gjennombrudd i forhold til Liljen. Da var jeg for gammel til å danne en gruppe å bli lærer for, så jeg satte meg fore å

omdanne Liljen til et nett-prosjekt. Det tok sin tid. Først skrev jeg kurset i mental trening. Gjennom årene er mitt bibliotek av diverse selvhjelpsbøker

blitt ganske omfattende og jeg fant at Enneagrammet ville være et nyttig hjelpemiddel.

John Bradshaw`s bok ”Som å komme hjem” hadde jeg i biblioteket og ville teste hans metode for å se om den kunne fungere som erstatning for gruppeterapien. Personlig hadde jeg ikke noe bruk for metoden, jeg var jo allerede i mål. Trodde jeg. Det ventet en overraskelse. Liljens metode for å

drive ut skam egner seg best som gruppearbeid, og etter flere år ble jeg tipset om Peter Levine`s bøker. Hans metode måtte også testes, og en ny overraskelse ventet.

Faktisk regner jeg nå med at jobben med å omdanne Liljen til et nettprosjekt er gjort. Pensum er da dette:

Kurset i mental trening

Boken ”Enneagrammets visdom” (dansk utgave) av Don Richard Riso og Russ Hudson

Boken ”Som å komme hjem” av John Bradshaw

Boken ”Helbredelse af traumer” (dansk utgave) av Peter A. Levine.

Med dette pensumet skulle alle kunne gjøre jobben med å fri seg fra fortidens lenker på egen hånd. Det er nå likevel min mening at samarbeid i en

gruppe hvor alle er hverandres terapeuter er uslåelig som terapeutisk instrument. For de som har mulighet for det er det absolutt å anbefale å lage

en studiering med tre til fem personer på samme alder og med samme bakgrunn.

I den tradisjonelle Liljen er det en lærer og han/hun kan ha opptil 9 elever, og det blir så lærerens oppgave og sette sammen mindre grupper av

elever med samme bakgrunn. Don Richard Riso, Russ Hudson, John Bradshaw og Peter Levine er lærere med atskillig større faglig tyngde i forhold til

å nå Liljens mål på det personlige plan enn en lærer i Liljen. Men det er en annen ulempe med å ha lærere som ikke er fysisk til stede. I Liljen har

læreren styringsrett i forhold til progresjonen i arbeidet. En person med styringsrett må også ei gruppe som arbeider uten fysiske lærere ha. Det

gjøres best ved at lederfunksjonen går på omgang mellom deltakerne. I Liljen er det møte en gang i uka hvor en av de seks stier er tema. I en slik Liljen light som forklart her blir temaene Mental trening, Enneagrammet, John Bradshaw`s bok og Peter Levine`s bøker. Så blir det opp til gruppa om pensum også skal inneholde noe om den åndelige dimensjon. Det blir så å velge en leder som har ansvaret for hvert av disse punktene og som da har styringsrett i forhold til progresjonen for det temaet.

For virkelig å få sving på utviklingen kan ei gruppe vurdere å flytte sammen i et Lilje-kollektiv.

Den tradisjonelle Liljen ser ikke noe poeng i å hjelpe de allerede vellykkede til å bli enda mer vellykkede. Det første en ny elev blir fortalt er at alle

Liljens læresetninger kan eleven godta, endre eller forkaste når han/hun går ut av Liljen for å dyrke sin egen Lilje. Etter over 20 års arbeid blant

"åndelig bevisste" har jeg funnet at som nettprosjekt har dette vært bortkastet tid. Årsaken er feil målgruppe. Liljen har også denne læresetningen: "Åndelig bevissthet er bestandig utløst av fortrengt lidelse". Det jeg ikke tok hensyn til, var det Gurdjieff formulerte slik: "The Work says that a man is willing to give up anything but his suffering; it is the last thing he wants to lose." Som nettprosjekt må målgruppen være mennesker som vet hva de vil med livet sitt, og er villige til å sette i gang et arbeid for å få tanker, følelser, ord og handlinger til å tjene målet.

Målgruppen må da være ungdom som er ferdig med obligatorisk skolegang og har satt seg et mål om hvilket yrke de vil ha og er i gang med studier

for å nå det målet. Skoleelever/studenter i videregående utdanning er kjent med kollokvie-grupper. Om slike grupper ligger det mye informasjon på nettet. Men de har rent faglige mål hvor poenget er en så god eksamen som mulig ved å samarbeide om faglige oppgaver.

Ved å endre målgruppe blir ikke den sosiale profil endret. Det er helt klart at traumatiserte sosiale vinnere som utagerer sine traumer i grådighet og maktbegjær, er mer skadelige for samfunnet enn sosiale tapere som utagerer sine traumer med alkoholisme og narkomani.

Facebook

Blogg

Mer info? Send en mail: info@wayoflily.com